Om prosjektet

Høsten 2003 lanserte tidligere fylkeskonservator i Oppland, Harald Jacobsen, ideen om å få villreinen og villreinfangsten inn på UNESCOs verdensarvliste. Vinteren 2004 tok Lesja kommune initiativ til et prosjekt som skulle arbeide for dette. Høsten samme år ble det etablert en bredt sammensatt referansegruppe. Denne har senere blitt omorganisert til et styre bestående av fem personer fra regional forvaltning og nasjonalt fagmiljø, samt en faggruppe bestående av fire personer fra fagmiljøene innen kulturminner og villrein. Sekretariatet er plassert på Lesja og består for tiden av prosjektleder. Prosjektet ble første gang presentert for Miljøverndepartementet og Riksantikvaren i et felles møte i januar 2005.

Prosjektet har som mål å få villreinen og villreinfangsten inn på UNESCOs verdensarvliste. Første steg på veien er å få prosjektet inn på Norges forslagsliste (tentative liste) til UNESCOs verdensarvliste.

Et grundig faglig arbeid har vist at det ikke noen steder i verden finnes en så stor variasjon i typer fangstanlegg for rein, kombinert med en lang og kontinuerlig historie knyttet til utnyttelsen av denne – og dette i det samme området som det fremdeles i dag finnes, og jaktes, villrein. Dette er hovedbegrunnelse for at området bør bli et kulturlandskap på UNESCOs verdensarvliste.

Hvorfor villrein? Mange andre dyr har også vært utnyttet gjennom tidene, men koblingen mellom menneske og rein er unik – også globalt. Reinen har i stor utstrekning vært utnyttet som byttedyr av mennesket, helt fra det første moderne mennesket vandret inn i Europa for ca. 50 000 år siden. Reinen er heller ikke bare et europeisk fenomen, men har vært utnyttet rundt hele nordkalotten. Forskningen er imidlertid ikke kommet så langt i Asia og Amerika at en kan si noe om tidsdybden der, men den er trolig like stor. Det som gjør reinen så godt egnet for jakt, er at den har forutsigbare trekkveier og opptrer i flokk som gjør det mulig å felle flere dyr på en gang.

Bakgrunnen for at akkurat Dovrefjell- Sunndalsfjella, Dovre, Rondane, Reinheimen områdene har så stor variasjon er trolig knyttet til områdets svært varierte topografi. De murte fangstgropene som disse fjellområdene er kjent for, finne for eksempel kun i Sør-Norge og ingen andre steder i verden.